Legg ned Holocaust-senteret


Det nye senteret på Bygdøy perpetuerer en dødskult som hører fortiden til. Dødskulten forlenger veterantenkningen etter den andre verdenskrig. Slik veteranisme består av heltedyrkning og fiendedyrkning. Publikum blir oppfordret til å beundre den ene siden under den europeiske borgerkrigen. Den andre siden skal publikum hate.

Når det er gått 61 år siden krigen, skjønner flere og flere at noe er galt med opprettholdelse av krigsfronten. Tiden er inne for forsoning. Hvorfor tas det ingen initiativ ? Hvorfor opprettet Norge et Holocaust-senter ? Hvorfor fortsetter akademiske historikere med svart-hvit historiefortelling ?

Holocaust-dyrkningen over hele Vesten er et sykelig fenomen. Selvsagt led jødene under en krig som de var sentralt delaktige i. Den internasjonale sionismen som var en del av den bolsjevistiske revolusjonen i 1917, deltok også i forsøk på revolusjoner i andre land, slik som Norge og Tyskland. Motstand mot bolsjevisme var like legitim eller illegitim som bolsjevismen var legitim eller illegitim. Holocaust-sentrene over hele Vesten skaper et falskt bilde av jødene som uskyldsofre samtidig som sentrene opprettholder sataniseringen av europeiske kontrarevolusjonære og tradisjonalister.

Men det verste er forkludringen av menneskebildet som Holocaust-sentrene forårsaker. De fremfører forestillingen om absolutt gode og absolutt onde mennesker. Slike mennesker finnes ikke. Europeisk ungdom får gale ideer om selve mennesket gjennom Holocaust-sentrenes fokuseringer og påfølgende propagandistiske vranglære. Deretter får ungdommen gale forestillinger om historien. Det fantes selvfølgelig flere holocauster enn den jødiske under moderniseringskonfliktene i det 20. århundre. Vi nevner de seks til ni millioner systematisk drepte kulakkene i Ukraina. Kvinner og barn utgjorde de fleste ofrene. De skyldige, bolsjevikene, er ikke utpekt som "forbrytere mot Menneskeheten".

Amerikansk-jødiske sionister sammen med opptil 70 millioner amerikanske kristensionister (Time/CNN-undersøkelse fra 2002) sørger for tidens livsfarlige verdenspolitikk. President George Bush bruker uttrykk som "Ondskapens akse" i forbindelse med kriger i Asia som amerikanerne har blandet seg inn i. Uttrykket er et produkt av menneskeforestillingene fremstilt i Vestens Holocaust-sentre. Aksemakten ble under fredsfeiringene etter 1945 omgjort til Ondskapens akse. Da Holocaust-begrepet ble lansert på begynnelsen av 60-tallet, ble uttrykket befestet. Vestens folk er fanger av en ondskapsdyrkelse som varsler dårlig for fremtiden.

Alle vet at antisemittisme galopperer i tiden. Det norske Holocaust-senteret sørger for økt antisemittisme i Norge på grunn av Senterets forvrengning av både mennesket og historien. Det er ikke for ingenting at den tidligere amerikansk-jødiske utenriksministeren Henry Kissinger var i mot opprettelsen av det første Holocaust-senteret i hovedstaden Washington i 1993. Han sa den gang at han fryktet økt antisemittisme i verden.

Stigmatisering av de onde skaper ikke nødvendigvis gode mennesker. Fravær av forsoning er et onde i seg selv. På grunn av familiebånd og raseidentifisering har alle i Vesten i dag blitt fanger av ondskapen. Vestens folk forakter seg selv. Dette selvhatet er særlig et problem når vi i økende grad skal omgås ikke-vestlige mennesker.

Amerikanerne og amerikaniserte europeere påstår at de kjemper for å opprette en bedre verden bygget på demokrati og menneskerettigheter. Alle krigende nasjoner sier de skal forbedre verden. Motstanden mot det kapitalistiske, verdikaotiske "Frie Vesten" øker i USA og etter hvert i Europa. Da er det rimelig at den også øker i ikke-vestlige land. Hvis Holocaust-sentrene nedlegges, vil verdens folk kunne vurdere vestlig styrt globalisme på rasjonelt vis.

Oslo, 21.10. 2006

Ole Wilhelm Klüwer


Troen på det onde


Vil terrorsentra slik som de antinazistiske Holocaust-sentrene og det i tillegg antikommunistiske Terrorens Hus i Budapest skape fred, fordragelighet, bedre mennesker ? Einar Steffenak later til å tro det i innlegget "Støtt Holocaustsenteret!" i Aftenposten 1. november 2006. Nå ønsker vestlige modernister flere sentra for å feire de hvites ondskap gjennom tusener av år. Vi vet at hvite drev med slavehandel, kriget mot ikke-hvite og ikke-kristne, kriget med hverandre, drev eller driver med undertrykking av kvinner, barn, homofile, sigøynere osv. Bildet er helsvart, vil kulturmodernistene si.

Vestlig modernisme er dyrkning av brudd, også sivilisasjonssammenbrudd. Derfor lever vi i en tid hvor praktisert oppløsning, avmytologisering, avkristning og avtradisjonalisering er opphøyet til noe verdifullt. Jo flere brudd, både i samfunnsliv, kunst og åndsliv, jo mer moderne blir vi. Tanken er å skape et bedre samfunn, å avle frem bedre mennesker ved å bygge på fornuft, rasjonalitet, akkurat som de revolusjonære under den franske revolusjon trodde på det nye. De ville også tradisjonen til livs og begynte å rive kirker for slik å vise hva de mente om fortiden. Men er Steffenak en modernist ?

Modernistene klarer seg ikke uten å dyrke fortiden som ond. Kan man si at ondskapsdyrkning har noe med fornuft og rasjonalitet å gjøre ? Det har for lengst sneket seg noe religiøst, irrasjonelt inn i Holocaust-sentrene. Vi av nazislekt føler den religiøse dimensjonen. De færreste av oss tør å nevne ordet "nazi" knyttet til familien, knyttet til oss. Vi føler historien som evig straff. Derfor er det i Europa ett hundre millioner tause nazi- og fascist-etterkommere. En ondskapstro spiser oss opp innvendig, i form av angst eller følelseskulde. Er begrepet forsoning gått ut på dato i Vesten ? Hvorfor bygger vi ikke forsoningstempler ?

Den fanatiske vestlige modernismen er farlig så lenge den ikke har en sterk motpart å forholde seg til. Europeisk kultur er et samspill mellom moderne og tradisjonelle krefter. Modernister må bryne seg mot tradisjonalister, og omvendt. Tradisjonalister må få tilgang til det offentlige rom igjen uten å bli stemplet som irrasjonelt onde. Modernister har ikke lenger enerett på godhet i verden. Det fikk Steffenak godt frem på slutten av sin artikkel. Hva skal vi i Vesten gjøre for å få frem troen på det gode i mennesket ? Vi lever i en materialistisk kultur hvor nydelse står i sentrum. Grensen mellom å huske ondskap og å nyde ondskap er visket ut. Holocaust-nazisme sørger for det i film, litteratur og dataspill.

3.11.06

Ole Wilhelm Klüwer

Tilbake til hovedsiden